Bokmålsordboka
sjattere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjattere | sjatterer | sjatterte | har sjattert | sjatter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjattert + substantiv | sjattert + substantiv | den/det sjatterte + substantiv | sjatterte + substantiv | sjatterende |
Opphav
fra tysk av Schatten ‘skygge’Betydning og bruk
- legge skygge på, fordele lys og skygge på tegning, maleri og lignende
- gjengi de forskjellige nyanser i for eksempel maleri, tegning, søm og musikk