Bokmålsordboka
sjaske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjaske | sjasker | sjaska | har sjaska | sjask! |
| sjasket | har sjasket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjaska + substantiv | sjaska + substantiv | den/det sjaska + substantiv | sjaska + substantiv | sjaskende |
| sjasket + substantiv | sjasket + substantiv | den/det sjaskede + substantiv | sjaskede + substantiv | |
| den/det sjaskete + substantiv | sjaskete + substantiv | |||
Opphav
av slaskeBetydning og bruk
Eksempel
- sjaske i snøsørpe
- arbeide slurvet, sjuske
Eksempel
- sjaske unna noe;
- sjaske noe fra seg