Bokmålsordboka
sigøyner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sigøyner | sigøyneren | sigøynere | sigøynerne |
Opphav
fra slavisk uvisst opphavBetydning og bruk
oftest nedsettende, person som hører til et vandringsfolk som opprinnelig stammer fra India