Bokmålsordboka
selvskyldnerkausjonist, sjølskyldnerkausjonist
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvskyldnerkausjonist | selvskyldnerkausjonisten | selvskyldnerkausjonister | selvskyldnerkausjonistene |
| en sjølskyldnerkausjonist | sjølskyldnerkausjonisten | sjølskyldnerkausjonister | sjølskyldnerkausjonistene |
Betydning og bruk
person som har påtatt seg selvskyldnerkausjon