Bokmålsordboka
selvskyldnerkausjon, sjølskyldnerkausjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvskyldnerkausjon | selvskyldnerkausjonen | selvskyldnerkausjoner | selvskyldnerkausjonene |
| en sjølskyldnerkausjon | sjølskyldnerkausjonen | sjølskyldnerkausjoner | sjølskyldnerkausjonene |
Betydning og bruk
kausjon som forplikter kausjonisten til å betale straks hovedskyldneren har brutt sine forpliktelser