Bokmålsordboka
selvoppofrelse, sjøloppofrelse
substantiv hankjønn
selvoppofring, sjøloppofring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvoppofrelse | selvoppofrelsen | selvoppofrelser | selvoppofrelsene |
| en selvoppofring | selvoppofringen | selvoppofringer | selvoppofringene | |
| en sjøloppofrelse | sjøloppofrelsen | sjøloppofrelser | sjøloppofrelsene | |
| en sjøloppofring | sjøloppofringen | sjøloppofringer | sjøloppofringene | |
| hunkjønn | ei/en selvoppofring | selvoppofringa | selvoppofringer | selvoppofringene |
| ei/en sjøloppofring | sjøloppofringa | sjøloppofringer | sjøloppofringene | |
Betydning og bruk
det å sette til side hensynet til seg selv til beste for andre, selvforsakelse