Artikkelside

Bokmålsordboka

selvopphøyelse, sjølopphøyelse

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en selv­opphøyelseselv­opphøyelsenselv­opphøyelserselv­opphøyelsene
en sjøl­opphøyelsesjøl­opphøyelsensjøl­opphøyelsersjøl­opphøyelsene

Betydning og bruk

det å sette seg selv høyt;
det å rose og ære seg selv;