Bokmålsordboka
selvforglemmende, sjølforglemmende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvforglemmende | selvforglemmende | selvforglemmende | selvforglemmende |
| sjølforglemmende | sjølforglemmende | sjølforglemmende | sjølforglemmende |
Betydning og bruk
som glemmer seg selv, selvoppofrende
Eksempel
- være snill og selvforglemmende