Bokmålsordboka
råderett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en råderett | råderetten | råderetter | råderettene |
Betydning og bruk
rett (2, 1) til å rå (5, 1) eller disponere over noe
Eksempel
- han er fratatt råderetten over pengene
- som etterledd i ord som
- selvråderett