Bokmålsordboka
røykteppe, røkteppe
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et røkteppe | røkteppet | røktepper | røktepparøkteppene |
| et røykteppe | røykteppet | røyktepper | røyktepparøykteppene |
Betydning og bruk
tett dekke av røyk (2, 1)
Eksempel
- storbrannen førte til at det lå et røykteppe over byen
Faste uttrykk
- legge et røykteppedekke til en sak eller et forhold;
røyklegge, tåkelegge- de la et røykteppe som skulle skjule hva de egentlig planla