Bokmålsordboka
rødkolle, raudkolle
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en raudkolle | raudkollen | raudkoller | raudkollene |
| en rødkolle | rødkollen | rødkoller | rødkollene | |
| hunkjønn | ei/en raudkolle | raudkolla | raudkoller | raudkollene |
| ei/en rødkolle | rødkolla | rødkoller | rødkollene | |
Opphav
jamfør kolle (1Betydning og bruk
rød kollete (2) ku, særlig av feslag som tidligere var vanlig på flatbygdene på Østlandet