Bokmålsordboka
rubrisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rubrisere | rubriserer | rubriserte | har rubrisert | rubriser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rubrisert + substantiv | rubrisert + substantiv | den/det rubriserte + substantiv | rubriserte + substantiv | rubriserende |
Opphav
gjennom tysk; fra latinBetydning og bruk
ordne i rubrikker (grupper, klasser);
forsyne med overskrift