Bokmålsordboka
romantiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en romantiker | romantikeren | romantikere | romantikerne |
Opphav
tysk egentlig ‘forfatter av romaner’; se romantiskBetydning og bruk
- tilhenger av romantikk (1)