Bokmålsordboka
rikte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rikte | rikter | rikta | har rikta | rikt! |
| riktet | har riktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rikta + substantiv | rikta + substantiv | den/det rikta + substantiv | rikta + substantiv | riktende |
| riktet + substantiv | riktet + substantiv | den/det riktede + substantiv | riktede + substantiv | |
| den/det riktete + substantiv | riktete + substantiv | |||
Opphav
av norrønt hríka ‘knirke’Betydning og bruk
Eksempel
- døra rikter