Bokmålsordboka
retthaversk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
retthaversk | retthaversk | retthaverske | retthaverske |
Betydning og bruk
som holder på retten sin;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
retthaversk | retthaversk | retthaverske | retthaverske |