Bokmålsordboka
retthaversk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| retthaversk | retthaversk | retthaverske | retthaverske |
Betydning og bruk
som holder på retten sin;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| retthaversk | retthaversk | retthaverske | retthaverske |