Bokmålsordboka
remje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å remje | remjer | remja | har remja | remj! |
| remjet | har remjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| remja + substantiv | remja + substantiv | den/det remja + substantiv | remja + substantiv | remjende |
| remjet + substantiv | remjet + substantiv | den/det remjede + substantiv | remjede + substantiv | |
| den/det remjete + substantiv | remjete + substantiv | |||
Opphav
norrønt remjaBetydning og bruk
Eksempel
- remje og skrike