Bokmålsordboka
vræle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vræle | vræler | vrælte | har vrælt | vræl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vrælt + substantiv | vrælt + substantiv | den/det vrælte + substantiv | vrælte + substantiv | vrælende |
Opphav
kanskje beslektet med våle lydordBetydning og bruk
skrike, gråte høyt, gaule
Eksempel
- vræle av sinne