Bokmålsordboka
reinlender
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reinlender | reinlenderen | reinlendere | reinlenderne |
Opphav
fra tysk, opprinnelig ‘en fra Rhinland’Betydning og bruk
- pardans i ²⁄₄ takt
Eksempel
- de gikk på kurs og lærte seg trinnene i en reinlender
- musikk til reinlender (1)