Bokmålsordboka
påseilt, påseilet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| påseilet | påseilet | påseilede | påseilede |
| påseilete | påseilete | ||
| påseilt | påseilt | påseilte | påseilte |
Betydning og bruk
Eksempel
- han var temmelig påseilt
Eksempel
- den påseilede båten sank