Bokmålsordboka
påanke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påanke | påanker | påanka | har påanka | påank! |
| påanket | har påanket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påanka + substantiv | påanka + substantiv | den/det påanka + substantiv | påanka + substantiv | påankende |
| påanket + substantiv | påanket + substantiv | den/det påankede + substantiv | påankede + substantiv | |
| den/det påankete + substantiv | påankete + substantiv | |||
Betydning og bruk
klage over;
Eksempel
- dommen ble påanket