Bokmålsordboka
punge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å punge | punger | punga | har punga | pung! |
| punget | har punget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| punga + substantiv | punga + substantiv | den/det punga + substantiv | punga + substantiv | pungende |
| punget + substantiv | punget + substantiv | den/det pungede + substantiv | pungede + substantiv | |
| den/det pungete + substantiv | pungete + substantiv | |||
Opphav
av pungFaste uttrykk
- punge utbetale
- hun måtte punge ut 5000 kroner i bot