Bokmålsordboka
puner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en puner | puneren | punere | punerne |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
person fra Kartago, by i Nord-Afrika i oldtiden;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en puner | puneren | punere | punerne |