Bokmålsordboka
kartager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kartager | kartageren | kartagere | kartagerne |
Betydning og bruk
person fra Kartago, by i Nord-Afrika i oldtiden
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kartager | kartageren | kartagere | kartagerne |