Bokmålsordboka
puffe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å puffe | puffer | puffa | har puffa | puff! |
| puffet | har puffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| puffa + substantiv | puffa + substantiv | den/det puffa + substantiv | puffa + substantiv | puffende |
| puffet + substantiv | puffet + substantiv | den/det puffede + substantiv | puffede + substantiv | |
| den/det puffete + substantiv | puffete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk puff ‘blåse opp’; samme opprinnelse som puffe (1Betydning og bruk
- fylle med luft;gjøre mer fluffy
Eksempel
- puffe opp putene i sofaen
- behandle næringsmiddel slik at det sveller
- brukt som adjektiv:
- puffet hvete