Bokmålsordboka
provent
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et provent | proventet | proventproventer | proventaproventene |
Opphav
norrønt próvenda, próventa, fra latin; jamfør prebendeBetydning og bruk
om eldre forhold: livsvarig underhold i et kloster mot godgjørelse, for eksempel at en avstod gods