Bokmålsordboka
prebende
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prebende | prebenden | prebender | prebendene |
Opphav
fra middelalderlatin; av latin praebere ‘yte’Betydning og bruk
om eldre forhold:
- inntekt av kirkelig jordegods
- kirkelig jordeiendom brukt til underhold av geistlige