Bokmålsordboka
pledere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pledere | plederer | plederte | har pledert | pleder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pledert + substantiv | pledert + substantiv | den/det plederte + substantiv | plederte + substantiv | plederende |
Opphav
av fransk plaiderBetydning og bruk
forsvare, tale noens sak;