Bokmålsordboka
pjutre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pjutre | pjutrer | pjutra | har pjutra | pjutr!pjutre! |
| pjutret | har pjutret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pjutra + substantiv | pjutra + substantiv | den/det pjutra + substantiv | pjutra + substantiv | pjutrende |
| pjutret + substantiv | pjutret + substantiv | den/det pjutrede + substantiv | pjutrede + substantiv | |
| den/det pjutrete + substantiv | pjutrete + substantiv | |||