Artikkelside

Bokmålsordboka

pjank

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et pjankpjanketpjankpjankapjankene

Opphav

jamfør eldre dansk pank og islandsk pjönkur ‘bylt’; beslektet med pakk og pakke (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun samler sammen pjanket sitt
  2. Eksempel
    • verdiløst pjank