Bokmålsordboka
ottefull
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ottefull | ottefullt | ottefulle | ottefulle |
Opphav
norrønt óttafullr; av otte (2Betydning og bruk
redd eller urolig (3);
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ottefull | ottefullt | ottefulle | ottefulle |