Bokmålsordboka
ormetelg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ormetelg | ormetelgen | ormetelger | ormetelgene |
Betydning og bruk
bregne som blir omtrent en meter høy og har blad som er dobbelt finnete;
Dryopteris filix-mas