Bokmålsordboka
balstyrig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| balstyrig | balstyrig | balstyrige | balstyrige |
Opphav
av lavtysk balstûrich ‘vanskelig å styre’Betydning og bruk
som er vanskelig å rå med;
Eksempel
- en balstyrig hest