Bokmålsordboka
oppstand
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en oppstand | oppstanden | oppstander | oppstandene |
Opphav
fra tysk; jamfør stand (1Betydning og bruk
organisert opprør;
Eksempel
- gjøre oppstand mot koloniveldet