Bokmålsordboka
oppfostre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppfostre | oppfostrer | oppfostra | har oppfostra | oppfostr!oppfostre! |
| oppfostret | har oppfostret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppfostra + substantiv | oppfostra + substantiv | den/det oppfostra + substantiv | oppfostra + substantiv | oppfostrende |
| oppfostret + substantiv | oppfostret + substantiv | den/det oppfostrede + substantiv | oppfostrede + substantiv | |
| den/det oppfostrete + substantiv | oppfostrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- barnet ble oppfostret av besteforeldrene;
- de var oppfostret på fortellinger om heltedåder