Bokmålsordboka
obstruksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en obstruksjon | obstruksjonen | obstruksjoner | obstruksjonene |
Opphav
fra latin; jamfør obstruereBetydning og bruk
- i politikk: forsøk som et mindretall gjør på å sinke eller forhindre et vedtak ved lange taler, avstemninger over endringsforslag og lignende;jamfør filibustertaktikk
- i idrett: ureglementert hindring av en motspiller
- i medisin: hindring (2), forstoppelse (1)