Bokmålsordboka
obstruere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å obstruere | obstruerer | obstruerte | har obstruert | obstruer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| obstruert + substantiv | obstruert + substantiv | den/det obstruerte + substantiv | obstruerte + substantiv | obstruerende |
Opphav
fra latin ‘stable opp mot, sperre’Betydning og bruk
drive obstruksjon (1);
forhale, hindre