Bokmålsordboka
nødutvei, nødutveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nødutveg | nødutvegen | nødutveger | nødutvegene |
| en nødutvei | nødutveien | nødutveier | nødutveiene |
Betydning og bruk
utvei (1) som en tyr til i nødstilfeller;
siste utvei
Eksempel
- asylsøkere må bo i telt som en nødutvei