Bokmålsordboka
møring
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en møring | møringen | møringer | møringene |
Betydning og bruk
person fra Møre
- som etterledd i ord som
- nordmøring
- sunnmøring
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en møring | møringen | møringer | møringene |