Bokmålsordboka
sunnmøring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sunnmøring | sunnmøringen | sunnmøringer | sunnmøringene |
Opphav
av sunn-Betydning og bruk
person fra Sunnmøre
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sunnmøring | sunnmøringen | sunnmøringer | sunnmøringene |