Bokmålsordboka
motkupp
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et motkupp | motkuppet | motkupp | motkuppamotkuppene |
Betydning og bruk
kupp (2) mot noen som selv har tatt makten ved et kupp
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et motkupp | motkuppet | motkupp | motkuppamotkuppene |