Bokmålsordboka
morr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en morr | morren | morrer | morrene |
Opphav
norrønt mǫrrBetydning og bruk
- hakket eller malt innmat av slakt
- kjøttpølse eller spekepølse av morr (1)