Bokmålsordboka
avsvekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avsvekke | avsvekker | avsvekka | har avsvekka | avsvekk! |
| avsvekket | har avsvekket | |||
| avsvekte | har avsvekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avsvekka + substantiv | avsvekka + substantiv | den/det avsvekka + substantiv | avsvekka + substantiv | avsvekkende |
| avsvekket + substantiv | avsvekket + substantiv | den/det avsvekkede + substantiv | avsvekkede + substantiv | |
| den/det avsvekkete + substantiv | avsvekkete + substantiv | |||
| avsvekt + substantiv | avsvekt + substantiv | den/det avsvekte + substantiv | avsvekte + substantiv | |
Betydning og bruk
Eksempel
- avsvekke en påstand;
- avsvekke virkningen av noe