Bokmålsordboka
avstøpe, avstøype
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avstøpe | avstøper | avstøpte | har avstøpt | avstøp! |
| å avstøype | avstøyper | avstøypte | har avstøypt | avstøyp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avstøpt + substantiv | avstøpt + substantiv | den/det avstøpte + substantiv | avstøpte + substantiv | avstøpende |
| avstøypt + substantiv | avstøypt + substantiv | den/det avstøypte + substantiv | avstøypte + substantiv | avstøypende |
Betydning og bruk
støpe (1) av
Eksempel
- en bronsefigur avstøpt i gips