Bokmålsordboka
avstumpet, avstumpa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| avstumpa | avstumpa | avstumpa | avstumpa |
| avstumpet | avstumpet | avstumpede | avstumpede |
| avstumpete | avstumpete | ||
Opphav
‘som er gjort butt, stump’Betydning og bruk
Eksempel
- ha et avstumpet følelsesliv;
- ha avstumpet samvittighet;
- hun er blitt helt avstumpet