Bokmålsordboka
misjonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å misjonere | misjonerer | misjonerte | har misjonert | misjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| misjonert + substantiv | misjonert + substantiv | den/det misjonerte + substantiv | misjonerte + substantiv | misjonerende |
Betydning og bruk
- drive misjon (1)
Eksempel
- han misjonerer for ny musikk
- brukt som adjektiv:
- tendensen til misjonerende journalistikk har tiltatt