Bokmålsordboka
mimiker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mimiker | mimikeren | mimikere | mimikerne |
Betydning og bruk
person, særlig skuespiller, som bruker mimikk og kroppsspråk
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mimiker | mimikeren | mimikere | mimikerne |