Bokmålsordboka
maure 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en maure | mauren | maurer | maurene |
hunkjønn | ei/en maure | maura |
Opphav
norrønt maðraBetydning og bruk
- slekt med små blader i kranser i maurefamilien;Galium
- plante av slekta maure (1, 1)