Bokmålsordboka
avrettelse
substantiv hankjønn
avretting 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avrettelse | avrettelsen | avrettelser | avrettelsene |
| en avretting | avrettingen | avrettinger | avrettingene | |
| hunkjønn | ei/en avretting | avrettinga | ||
Betydning og bruk
det å avrette (1);
Eksempel
- i fangeleirene var offentlige avrettelser vanlig