Artikkelside

Bokmålsordboka

markgreve

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en markgrevemarkgrevenmarkgrevermarkgrevene

Opphav

fra lavtysk; av mark (1 med eldre betydning ‘grenseområde’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (tittel for) tysk marki