Bokmålsordboka
avmarsjere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avmarsjere | avmarsjerer | avmarsjerte | har avmarsjert | avmarsjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avmarsjert + substantiv | avmarsjert + substantiv | den/det avmarsjerte + substantiv | avmarsjerte + substantiv | avmarsjerende |
Betydning og bruk
marsjere av sted
Eksempel
- soldatene avmarsjerte klokka 8.00;
- barnetoget avmarsjerer fra skoleplassen